Seierskransen

(fra Ta imot 9.febr; G.H.Johannesen)

Åp 3v11: Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar seierskransen fra deg!

Idrettsanlegget i Isthmia ved Korint var i sin tid like berømt i Hellas, som Bislett var i Norge. Store idrettsleker ble holdt der annethvert år. Paulus opplevde disse lekene på nært hold i årene 49 og 51. Da var han i byen og livnærte seg som teltmaker. Ikke minst idrettslekene skapte nok marked for teltproduksjon. Store skarer tilreisende idrettsfolk og supportere trengte provisorisk husly. Det er nok disse idrettslekene Paulus har i tankene når han skriver til menigheten i Korint om seierskransen.

Vi pleier å si at det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Det sa de ikke i Hellas på den tiden. Det viktigste for dem var å vinne. Det fantes nemlig ingen sølv eller bronsemedaljer. De på plassene bak nr. 1 ble glemt.

Den som vant, ble til gjengjeld skikkelig feiret. Og først punkt i seiersfestlighetene var at han ble hedret med en seierskrans på sitt hode. Men selve seierskransen ved de Isthmiske lekene var sant å si ikke mye å rope hurra for. Opprinnelig var den av flettede pinjekvister, altså furu. Men på Paulus tid var den, så vidt vi vet, laget av selleri! For å få det tvilsomme seierstrofeet lå altså idrettsfolkene i trening i månedsvis, ja årevis. De ofret fornøyelser og god mat. De ofret alt som var "in" i den tidens kultur, for å vinne den.

Se på idrettsmennene, sier Paulus til vennene sine i Korint. Se hva de ofrer for å vinne en skarve selleri-krans. Og så skulle ikke vi ofre noe for å gå seirende ut av livets lange strid? For også i livets strid gjelder det jo å vinne, ikke bare å delta!

Da er det godt å vite at det vi skal forsake er foreskrevet oss av ham som elsker oss og vil at vi skal gå i mål med seier:

For å vinne dette, er vi kalt til å nekte oss livet uten Kristus!

1 Pet 5v4: Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens seierskrans som aldri visner.