NoS 228
Vinden ser vi ikke, men vi merker den,
Snart som stille susing, snart som storm igjen.
Ånden ser vi ikke, men hans stille røst
Taler i vårt hjerte både tukt og trøst.


Vinden ser vi ikke, men der vinden går,
Bøyes gress og grener, høye bølger slår.
Ånden ser vi ikke, men i Åndens vind
Blir vår redsel borte, gleden strømmer inn.


Frå vår Gud i himlen, ham som ingen ser,
Kommer Ånden til oss og et under skjer

