O, nåde stor og underfull
som fant meg i min synd.

Så svak jeg var, men ved Guds ord,
jeg ser som før var blind.

Guds nåde tok den angsten bort,
som synden hadde skapt.

Hvor det var rikt, hvor det var stort
for meg som var fortapt.

Jeg glemmer aldri første gang,
da jeg fikk vende om.

Da brøt den nye sangen frem
da jeg til troen kom.

Guds nåde ga meg kraft og mot
Og fylte meg med fred

Den dag da jeg for Jesu fot
Fikk legge byrden ned.

I sorg og savn, på land og hav
Jeg trygt kan stevne frem,

For nåden er min støttestav,
Mitt håp som leder hjem

Å, nåde stor og underbar!
Da jeg var blind og død.

O, nåde stor og underfull
som fant meg i min synd.

Så svak jeg var, men ved Guds ord,
jeg ser som før var blind.