Jeg tror ikke på noen skapelse, jeg tror på utviklingslæren..

(Kilde: Hva skal vi svare? O.Søvik. T. Nærland AS.)

Det å forsvare en bokstavelig tolkning av skapelsesberetningen er en nærmest håpløs oppgave. Spørsmålet er også om hensikten med skapelsesberetningen er å gi nøyaktig vitenskapelig informasjon? Intensjonen med skapelsesberegningen er vel heller å fortelle at det er Gud som har skapt himmel og jord, livet og sist oss mennesker.

At Gud er skaperen kan naturvitenskapen verken motbevise eller bevise. Naturvitenskapen er etter sin natur materialistisk. Det innebærer at den holder seg strengt til det som kan måles, veies, prøves og etterprøves. Det er et ufravikelig krav, ellers er det ikke naturvitenskap.

Utviklingslæren, vi burde nok kalt den utviklingsteorien- er en naturvitenskapelig hypotese. Darwin satte opp den hypotesen at livet vi ser i dag har foregått ved utvikling fra en primitiv urcelle. Forandringene har skjedd ved mutasjoner hvor de sterkeste har overlevd kampen for tilværelsen og ført utviklingen videre.

Men er dette bevist?
Det er blitt flere vitenskapsmenn som er skeptiske til utviklingslæren. Sjansen for at liv skulle oppstå ved tilfeldighet, er så mikroskopisk at det vil i virkeligheten si umulig. Vitenskapsmenn har ennå ikke lykkes å frambringe liv av livløs materie. Om det skulle lykkes, så skjer det ved bruk av høy intelligens, ikke ved tilfeldighet.

Den ikke-kristne professoren i teoretisk fysikk, Paul Davies hevder i sin bok: "The Cosmic Blueprint" følgende:"..det går an å beregne hvor stor sjansen er for at komplekse organiske molekyler i jordens "ursuppe" skulle kunne utvikle seg til noe så uendelig mye mer komplisert som et virus..Sjansen er ifølge Davies den samme som for å slå kron 6 millioner ganger etter hverandre, når en kaster kron og mynt! Dette gjør at sjansen for at tilfeldige blandinger og interaksjoner mellom molekylene skulle føre til høyere former for liv, til noe fullstendig usannsynlig" konkluderer han.

Sannsynligheten for at livet skulle utvikle seg.gjennom tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg gjennom noen millioner år, ..strider i virkeligheten mot de lovmessighetene fysikken gjør bruk av når den beskriver fenomenenes utvikling." Så langt Davies.

For det andre har man heller ikke ved hjelp av utallige og dyre eksperimenter fått verifisert mutasjonsteorien. Forskere har frambragt 1500 generasjoner bananfluer i alle slags varianter. Men de er og blir bananfluer. Dessuten er de aller fleste (ca 99%) mutasjoner skadelige, og som regel er de ikke forplantningsdyktige. Det finnes for få positive mutasjoner til at de kunne føre utviklingen framover.

Det er heller ikke mulig å stille opp en intelligensutvikling ut fra hjernevolum. Grisen har 1500 kubikkcm. hjernevolum, ikke så mye mindre enn mennesket. Men den er ikke menneske for det. I Afrika finnes pygmeer med hjernevolum på 1000 kubikkcm, men de er helt og fullt mennesker!

En kan heller ikke se at tilfeldighet og naturlover alene kan frambringe liv og nye kompliserte levende organer. Problemet er proteinene som etter alle lover for sannsynlighet ikke skulle finnes, må kopieres og til det trengs DNA-molekyler. Dessuten må det være en samordnende celle med membran for at kjemikaliene skal ha en funksjon. Hvordan oppsto dette molekylsamfunnet til å begynne med? Selv ateister kan snakke om livets mirakel. Ett DNA-molekyl i en enkelt amøbe inneholder genetisk informasjon som kan fylle åtti bøker på 500 sider.

Menneskets oppståen, mener professor Wilder-Smith, kan bare forstås ut fra menneskets genetiske kode. Denne koden er lagret i det ørlille DNA-molekylet. DNA finnes i hver celle av kroppen vår i form av en dobbelt vindeltrapp med 3,2 millioner trappetrinn. Strekkes trappen ut, blir den 180 cm lang. Når vi har ca ti tusen trillioner celler i kroppen, blir det ca 2 millioner mil DNA. Den informasjonen som skal til for å bygge et helt menneske finnes lagret i en cellekjerne som mindre enn et knappenålshode. Denne informasjonen avleses av de såkalte ribosomene. Utviklingen av vår kropp styres av denne informasjonen. DNA-molekylet er programmert, og bak dette programmet må det stå en programmerer, eller hva?

Molekylærbiologen Michael J. Behe har pekt på at levende organismer har en ikke-reduserbar kompleksitet. Det innebærer at et komplekst organ ikke kan fungere uten at alle delene er på plass. Stephen C. Meyer peker på at utvikling av nye livsformer krever tilførsel av store mengder av informasjon. Proteiner må organiseres på nye måter i cellen. Nye celler må organiseres i nye vev, organer og kroppsdeler.

I stedet for å gå inn på de mange uløste spørsmål og problemer i forbindelse med utviklingslæren, kan vi skjære gjennom og spørre: "Hva slags slutning drar du av utviklingslæren?" Mener du at verden er blitt til ved en tilfeldighet, eller mener du Gud skapte verden ved å anvende visse utviklingsprosesser?

Er vi skapt for å leve på jorda, eller har bare jorda formet oss-i et meningsløst rulettspill? Det er det grunnleggende eksistensielle spørsmålet. Det er gode grunner for å hevde at troen på en intelligent igangsetter og opprettholder gir oss en bedre forståelse av den rike virkeligheten vi er del av.

Vitenskapen uttaler seg om hvordan ting fungerer. Den kan ikke uttale seg om hvorfor det er slik. Det er en oppgave for troen eller filosofien. Her står da tro mot tro, men den hensiktsmessighet vi finner i naturen vitner om at det finnes en planlegger bak.

Overført til .htm format ved Asbjørn E. Lund