Herre igjen har jeg gjort en tabbe!
Jeg er en dumrian i din skole.
Jeg visste at jeg mislyktes, og du visste deg også,
men du sa ikke noe.
Ha tålmodighet med meg!
Jeg får ofte lese omigjen gamle lekser,
uten at jeg likevel lærer dem.
Herre igjen har jeg gjort en tabbe!
Jeg er en dumrian i din skole.
Jeg visste at jeg mislyktes, og du visste deg også,
men du sa ikke noe.
Ha tålmodighet med meg!
Jeg får ofte lese omigjen gamle lekser,
uten at jeg likevel lærer dem.
Jeg var så sikker på at jeg skulle greie den situasjonen.
Jeg har jo flust av erfaringer på området
og gjennom fristelser og feilgrep lært hva en ikke bør gjøre, så jeg hadde teorien i orden.
Jeg er sikker på at om du skulle prøve meg i teori,
ville jeg greie meg bedre.
Men du er ikke fornøyd med teori,
Du krever praksis,
og det er der det klikker for meg.
Hvorfor Herre, skal det være et slikt svelg mellom teori og praksis?
En vet hva en bør gjøre, og likevel gjør en det ikke.
En ser fallgruvene, og likevel snubler en i dem.
Blir Du trett av å ha en så dårlig elev?
ønsker du helst å slå hånden av meg?
Gi meg enda en sjanse!
Kanskje du kan vise meg en bedre måte å gjøre leksene på, så jeg ikke feiler så ofte?
Jeg ønsker å lære det, ønsker det virkelig!
Jeg begynner å innse at hemmeligheten er å stå i nær kontakt med Deg.
og ikke lite på teoretisk kunnskap og egne anstrengelser.
Undervis meg Mester, så jeg må gjøre framskritt,
for jeg vil ikke for bestandig være en dumrian i Din skole.
