Herre, du har lovet å være der hvor to eller tre er samlet. Den tanken har vært til inspirasjon for mange.
Men jeg er verken to eller tre, jeg er bare én.
Gjelder løftet ditt for meg også?
Jeg husker at Nikodemus kom til deg om natta.
Han smøg seg sakte oppover trappa og fant deg alene.
For ham åpnet du ditt hjerte, og han gikk ut i mørket som et nytt menneske.
Jeg husker kvinnen ved brønnen. Du bad henne om litt vann.
Det var en vennlig måte å innlede en samtale på., og så talte du til henne, viste henne hvordan livet hennes hadde vært og hvordan det ville bli.
Den dagen glemte hun aldri!
Så fatter jeg mot!
Enda jeg er alene, trenger jeg ikke kjenne meg ensom, sørge over livets nålestikk, gruble over mine feiltagelser,
eller bære min sorgfulle byrde alene.
Og så kan jeg møte Deg. Med Deg kan jeg dele
mitt hemmelige håp og min frykt,
snakke ut om mine bekymringer, ventilere problemene mine,
og vite at Du forstår og elsker meg.
