Undring

(fra Varige Verdier 24.nov; Asbjørn Kvalbein)

Vi er født til å undres. Se på den lille babyen som stirrer før hun kan snakke. Hør på det lille barnet som har lært å spørre: hvorfor? Alle barn er fulle av alle slags spørsmål, om alt som rører seg, lyser eller forandrer seg. Vi har en innebygd nysgjerrighet, en spørrende tvi, en hvileløs undring. Simpel er det som legger bånd på barnets undring. Den som sier til et barn: "Ikke spør så mye," har ikke fått med seg hvilken stor verdi undring innebærer. Undringen er en verdi som ikke må bli borte på veien. Spørsmål er opptakten til kunnskap. Tvilen er visdommens mor. Undringen er Guds gode gave. Fattig er den som ikke kan undres.

Undring er ikke det samme som nysgjerrighet. Nysgjerrighet kan lede mus i fella. De fleste vil vite noe om ting de egentlig ikke har noe med. "Den som alle stader rotar, får flis i nesa," sa de gamle.

Nei, undring er noe mer og større enn den nyfikne nysgjerrigheten, som blander seg i andres saker. Undringen ser oppover. Nysgjerrigheten har fått menneskene til å dra alle steder, til å gjøre alt og søke å finne ut om universet i det små og i det store. Men ikke alle lar nysgjerrigheten lede til undring, undringen over den Gud som må stå bak alt sammen.

I det nye testamentet er undring brukt mange ganger. Der ble undringen gang på gang opptakt til tro på Jesus og tro på Gud. Fra den første misjonstiden fortelles det om folk som var slått av undring og kom til troen. Denne undringen begynte allerede med Jesus, da han forkynte og gjorde gode gjerninger mot dem som hadde det vondt. Folk var slått av undring over hans lære, for hans tale var med myndighet og ordene ble fulgt av gjerninger som ingen hadde sett maken til.

Troen er undring over Guds kjærlighet. Det fornyende vitnesbyrdet har et innslag av undring i seg: "Tenk at.." "Så stort det er at.." "Hvor underlig er Gud som.." Derfor må vi ikke slutte å undre oss. Når folk begynner undre seg, kan frelse være underveis. Undringen er en mulighet som undrenes Gud kan benytte.

Jes. 9v6: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.

Omsatt til web-lesbart format ved Asbjørn E. Lund