Nåde - og rettferdiggjørelse:

Av Oddvar Søvik samt fra Varige Verdier 10.sept; A. Kvalbein.

Åp. 2,17: Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det.

Når de i oldtidens Hellas skulle avsi en dom etter en rettssak, foregikk det på en spesiell måte. Dommerne la nemlig en svart eller hvit stein i urnen, når de skulle felle dom. Den svarte steinen sa: "Skyldig". Den hvite steinen sa: "Frikjent". Det er nok derfor det står i Bibelens siste bok: "Den som seirer, vil jeg gi en hvit stein."
Med andre ord: Den hvit steinen kan sammenlignes med rettferdiggjørselsen, som symboliserer evighetens store gave til den som tror på Jesus: "Frikjent."

De rettssakene som foregår hver dag i samfunnet vårt, kan lære oss mye om forholdet til Gud. En eller annen er grepet i å gjøre noe galt. Politiet samler bevismateriale. Vitner innkalles. En anklager står fram på vegne av samfunnet og påpeker hva som er skjedd av lovbrudd. På den andre siden har vi forsvareren som trekker fram det som taler for frifinnelse, eller i det minste i formildende retning. Så må dommeren avgjøre.

Hva skjer med den som blir kjent skyldig? Han eller hun blir ilagt en straff.

Hva med den som blir frikjent? Han eller hun får slippe fri. Anklagen gjelder ikke mer. Straff kommer ikke på tale. I noen tilfeller kan tiltalte bli benådet. Når f. eks. en forbryter er dømt til lovens strengeste straff (21 år), så blir han som oftest benådet noen år før. Han slipper resten av straffen, men han bærer fremdeles forbryterstempelet på seg. Det blir han ikke kvitt, verken i egne eller andres øyne.

Guds nåde er mye mer enn benådning: Når Gud tilgir oss synden, så kan han gjøre det fordi synden blir tilregnet Kristus. Vår fortid gjør han ugjort. Han utsletter vår skyld, og ser på oss i Kristus som vi aldri hadde syndet. Fordi Kristus har tatt på seg dommen og anklagen, ja også straffen i vårt sted, blir vi frikjent ved troen på ham. Gud tilregner oss Jesu rettferdighet og herlighet. Han gjør oss til sine barn. Da er vi prinser og prinsesser, for søsken av en konge kalles for det. Ja, han elsker oss med samme kjærlighet som han elsker Jesus med. Det er en domshandling som sier at vi holder mål i Guds øyne. Vi er ikke feilfrie, vi kan komme til å overtre grenser igjen, men vi er rettferdiggjort. Som en sa: Gjort ferdige for Gud.

Derfor er rettferdiggjørelsen en så stor og viktig verdi, som vi ikke må miste. Uten rettferdiggjørelse er det umulig å ha virkelig fred med Gud i sitt hjerte. Samvittigheten gir oss ikke fred. Synden om vi tar den på alvor på samme måte som Gud gjør det, ligger som et fjell mellom mennesket og Gud. Den må fjernes, ellers ødelegger den freden. Det vet en oppriktig kristen noe om. Han eller hun får fred når samvittigheten er trygg på at synden er tilgitt og skylden tatt bort. Da har en fått ta imot rettferdiggjørelsen, den hvite steinen, som sier: "Frikjent."

Én har sagt at det fins bare to hovedtyper religioner i verden: De aller fleste sier: gjør, gjør, gjør... Bare kristendommen sier: Det er fullført. Jesus har fått den svarte steinen i stedet for deg. Kristus fikk den svarte steinen, vi fikk den hvite. Det siste kalles ofte det salige byttet. Rettferdiggjørelsen er din, om du tar imot den. En annen har sagt at i Guds tilgivelses hav, er fisking forbudt. Med det mente han å si at det Gud hadde glemt, skulle vi få lov å glemme. Men om vi fisker der, ville vi ikke få napp. For Herren har som sagt utslettet vår skyld. De finnes ikke mer. Full frifinnelse, full oppreisning - det er Guds nåde. Pris Herren!

Rom 5,9-10: Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!

Skrevet ned av Asbjørn Lund