(fritt etter Ta imot 22. og 30.novt; Geir H. Johannesen)
Jeg kjenner noen som har dobbelt statsborgerskap. Vedkommende er født i Norge, og ble norsk statsborger ved fødselen. Men hun bosatte seg tidlig i USA, hvor mannen drev forretning. Etter hvert fikk hun statsborgerskap der også. På eldre dager flyttet hun hjem til Norge igjen. Her er hun altså en del av det norske samfunnet med alt hva det innebærer. Hun snaker norsk, har pensjon, betaler skatt.
Men hele tiden vet hun at hvis og når jun kommer tilbake til California, venter et annet samfunn på henne. Der er hun også en av folket. Også der snakker hun språket, har rettigheter og plikter som enhver amerikaner. Også der kan hun fritt slå seg ned. Når klimaet i Norge blir uutholdelig, vet hun at hun har hjemstavnsrett i et bedre klima.
Det kan sammenlignes med å være kristen.
Vi ble født inn i tilværelsen som borgere av denne verden. Vi deler kår med alle dødelige. Det sikreste 
vi vet som verdensborgere, er at vi skal miste helsen og dø til slutt. Men en dag skjedde det noe mer med oss. Vi ble født på ny ved dåp eller omvendelse. Vi ble da født for andre gang, denne gangen for å høre med i familien til Gud og være borgere av Guds rike.
Det betyr at når klimaet i denne verden blir som verst, så vet du at du har noe bedre i vente. Når sykdommen herjer med deg, kan du lukke øynene og se varme sandstrender i et annet rike, der du også er innfødt borger.
Du kan rett nok ikke dra dit når du lyster. Og det hender nok at du gruer for selve reisen. Men din borgerrett i himmelen innebærer at du som tror på Jesus, en dag skal hilsen velkommen hjem av frelseren personlig.
Kol. 3v2-4: La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 4 Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham.
Åp. 20v12-15: Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. 14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Jeg ser bøker bli åpnet. Jeg ser skrekkslagne, grå ansikter mellom dem som er vitne til det. Jeg ser noen angstfylt forventningfulle. Jeg ser dem som ser triumferende ut, og som jeg aner gleder seg for tidlig. Men framfor alt kjenner jeg mitt eget hjerte banke. Pulsen skaper rytmisk sus i ørene. Jeg skjelver.
F
or jeg vet det jeg vet, om det som står i bøkene. Jeg har rett nok aldri fysisk myrdet noen , men jeg vet det jeg vet..
Jeg vet noe om ham som kommer i hvit kappe fram mot dommerbordet og de åpne bøkene. Han sa noe om at dersom du bare sier et skjellsord til noen, er du skyldig i helvetes ild. Han sa noe om å hugge hånden av, når den frister til synd. Han sa noe om at det syndige blikket bringer skyld innfor Gud, liksom en utført handling gjør.
Og jeg vet noe om alle mine blikk, alle håndens fristelser, alle skjellsord. Og jeg vet at han vet. Det står i bøkene.
Så griper den hvitkledde dommeren med Navnet over alle navn om bøkene. Da ser jeg at 
hendene hans har sår tvers gjennom.
Han ser på oss med det milde blikket sitt. Så holder han de gjennomborede hendene mot oss: "Dette har jeg gjort for dere. Fordi jeg visste at ingen av dere fullkomment kunne stå imot tankenes, ordenes og handlingenes fristelser. Derfor påtok jeg meg skylden som vi alle hadde. Jeg har båret straffen deres."
"Du," sier han og ser rundt på oss, mens han griper om en annen bok med de gjennomborede hendene. Øynene hans møter mine. "Du som er døpt til den treenige Guds navn, og som har bevart troen på meg, du står oppført her. Du er frelst!"
Så løfter han Livets bok med naglemerkede hender.
Tilpasset nytt format ved Asbjørn E. Lund.