Dette er helt sentralt i Bibelen, derav navnet den lille Bibel om Joh. 3.16.Joh. 3,16: 'For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.'
Den lille Bibel og påfølgende vers (Joh. 3.16-20) har opptatt meg lenge. Her kommer det fram at det eneste som trengs for å bli frelst, er at vi tar i mot Guds frelsestilbud til oss gjennom hans Sønn Jesus Kristus. Gud elsker oss alle uansett, men vi får ikke del i det - eller det kommer oss ikke til gode, om vi ikke tar i mot det i tro på at det er sant! Dette er helt sentralt i Bibelen, derav navnet den lille Bibel om Joh. 3.16.
Guds kjærlighet som vi alle på sett og vis lengter etter er så vanskelig å tro på og ta imot når vi møter den. For det handler om kjærlighet uten å ha gjort seg fortjent til den. Det handler om noe som er gratis og ufortjent: 'Frelst av nåde ved tro' (Ef. 2.8). Forestillingen om Guds kjærlighet som kommer til oss uten krav eller betingelser, synes på sett og vis å stride mot våre iboende instinkter. Jesus viser oss et Guds rike, en verden som er gjennomsyret av kjærlighet og nåde. Og så sier han: 'Guds Rike er midt iblant dere.' Han gav avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik'.(Fil. 2,7) Han ble den 'ene mellommann mellom Gud og mennesker..' (1. Tim 2,5)
Gud er kjærlighet: 'Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.' ( Jer. 31,3) Men Gud er også en hellig (hellig innebærer atskilt fra synd) Gud, som ikke kan ha med synd å gjøre uten å dømme den.( Jes. 6.3) Dette er et problem for oss mennesker, siden vi alle er syndere og står uten ære for Gud (Rom.3.23) Dette problemet for oss mennesker, løste Gud i Jesus Kristus. I den lille Bibel vektlegges konsekvensen av Jesu soningsverk: at den som satser på Jesu frelsesverk i motsetning til egen fromhet, kunnskap etc. ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Et vers som poengterer vår status overfor Gud er Rom 5,8: 'Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.' I utgangspunktet er vi syndere. Om vi tar i mot Guds gave: at vi er forlikt med Gud, ved Jesu verk på korset blir vi tilgitte syndere. Det er en enorm forskjell! (sml. forskjellen mellom en alkoholiker og en tørrlagt alkoholiker, det er også en vesensforskjell)
Det er bare en ting som kan diskvalifisere oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus: at vi selv ikke vil benytte oss av Guds kjærlighets tilbud! Gud tvinger ingen, han har skapt oss som selvstendige vesener, ikke som nikkedukker. Men om vi vil ha fellesskap med Gud, kommer han oss i møte. 'Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.' (Joh. 6,37)
I liknelsen om den bortkomne 
sønnen elsket Gud ham også før han vendte hjem, men han fikk ikke del i det. Det vil si Gud lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige', (Matt. 5,45) derfor sultet han ikke i hjel. Men den spesielle omsorgen faren ønsket vise, trådte ikke i kraft før han kom til seg selv og kom hjem til farshuset. Gud elsker barn som kommer hjem. og Han elsker barn som alltid har vært der! 'Faren sa til den hjemmeværende sønnen: Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.' (Luk 15,31) Gud elsker også og lengter etter den sønn eller datter som ennå ikke er kommet hjem. Kom til Ham som du er, du vil aldri bli god nok: 'Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.'(Joh. 3,17) Du og jeg er elsket av Gud uansett hvor vi befinner oss. Så får du i den kjærligheten komme hjem til Ham som har skapt oss. Da får du leve i kjærligheten og være med å bringe den videre til dine medmennesker. Du får finne din egentlige identitet.
Problemet er at mange venter til det blir for sent: En tror det er håp så lenge det er liv. Men sinn, sanser og vaner kan være lukket og låst lenge før døden inntrer. Om du føler Gud er nær, så gjelder løftet for deg: 'Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag. Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!' (2 Kor 6,2) Ikke utsett det, det er kanskje djevelens fremste strategi. Det er ikke slik at det er først i dommen de som ikke tror blir atskilt fra Gud: 'Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.' (Joh. 3,18) Den tilstand de som ikke tror på Jesus lever i nå, kan kjenntegnes som atskilt fra Gud.(Se Broillustrasjonen eller Problemet og løsningen) Den endelige dommen er Guds hellige vrede over alt det onde mennesker gjør. Om Gud bare hadde sittet i sin himmel og latt onde mennesker herje fritt i dette livet for så å få del i Guds kjærlighet etter døden, hadde ikke det vært rettferdig. (eks. Hitler og Stalin) Det hadde heller ikke vært kjærlig overfor de som blir rammet om mennesker fritt får ture fram med det onde (eks. 6 millioner jøder i Holocaust). Men er ikke kjærlighet og vrede to motsetninger? Nei, men kjærlighet og hat er det! Dersom noen av oss hater Gud eller sin neste, kan det holde oss vekk fra Guds kjærlighet. 'For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.' (Joh. 3,20) Dette hindrer dessverre mange i å komme til Gud: manglende vilje til sannhet og oppgjør overfor Han som Bibelen kaller lyset! Hvis det hadde gått an å bli frelst bare ved egen fromhet og Guds kjærlighet attåt, hadde ikke Jesus trengt dø for syndere: 'Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte.' (Gal. 2,21)
Den bortkomne sønnen viste sin vilje til oppgjør og valgte å komme hjem til farshuset. Da han kom hjem, bekjente han overfor faren at han ikke hadde levd som han skulle. Sønnen sa: 'Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.' (Luk. 15,21) Om du velger det samme, får du ingen skjennepreken og ingen krav fordi du ikke er kommet tilbake før. Derimot blir det 'større glede i himmelen over en synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.'(Luk. 15,7) Jesus gav oss fortellingen om den bortkomne sønnen for å formidle hvordan Gud elsker oss og lengter etter fellesskap med alle mennesker.
Men det er dette livet vi har fått å forvalte og står ansvarlige overfor Gud for (Hebr. 9.27). Nådetiden vil en gang være omme! Ingen vet hva som skjer i morgen. I evigheten blir det som Gud vil: Om vi ønsket å leve borte fra Guds nåde og kjærlighet her i verden, får vi oppfylt det ønsket for all evighet. Men om vi stolte på Ham og kom til Ham, så vil vi fortsette å leve i Guds nærhet i evigheten! Guds kjærlighet er aldri atskilt fra Guds hellighet og 
rettferdighet. De er alle del av den samme Guds vesen. I Kristus Jesus forenes Guds kjærlighet og hellighet når han dør for oss på korset. Gud sendte Ham av kjærlighet til oss, og Jesus gav frivillig sitt liv for å forene elskede syndere med den hellige Gud! Må Guds nåde og kjærlighet gjennomsyre oss så vi aldri mister det av syne, verken for egen eller andres del! Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. (Joh. 15,13)
Asbjørn Lund.